HISTORIEN OM DER BLITZ av Leif Egil Solberg
VÅRENS HERLIGE EVENTYR av Lisbeth Falling og Harald Vikan
CAMPING Å SÅNN, SOMMEREN 2014 av Stein Pedersen
Historien om Der Blitz – VW Transporter 1973 modell
Tekst og foto: Leif Egil Solberg
Etter jeg begynte med luftkjølt i 2010 og fikk bygd min første boble hadde jeg lyst på buss.
Drømmen var en buss vi kunne bruke til campingturer og for nostalgiens skyld. Da denne dukket opp i slutten av mai 2011 fikk jeg tillatelse av min samboer til å gå inn til innkjøp av denne.
Utgangspunktet var en nesten rustfri bil men ikke helt bra motormessig. Det stod en sliten 2liter fra en 1982 modell T3 som helt klart hadde sett bedre dager. Motoren gikk veldig dårlig
og de originale forgasserene var helt på bærtur. Løsningen var å bestille ett par kinakopier av doble 40 mm Webere. Med disse montert ble motoren såpass kjørbar at den kunne brukes en
sesong.
Det har seg sånn at vi fikk en liten gutt 17. mai 2011. Så pappa permisjonen min ble brukt til å bygge bil! Det verste var gjort unna fra mai til august. Da fremstod bilen i ny drakt!
Det var veldig praktisk å ha bilen stående ute i garasjen. Kompressoren med slipemaskinen gikk fra tidlig til sent! Har ikke vært så veldig nøye med å sparkle over småbulker da jeg
hele tiden ønsket å ha en bil som skal brukes! Og jeg bruker den mye og veldig ofte på skogsveier på fisketurer. Har også store planer om villcamping, men når dette skrives har vi fått en liten gutt til i januar 2014 så tiden strekker ikke til så mye jeg skulle ønske!
Noen bilder fra endringen
Jeg bestemte meg tidlig for hva slags farge jeg ønsket på denne bilen. Så etter litt diskusjon med lakkereren var det bare å få levert unna deler og bil.
To dager senere hentet jeg dette!
Jeg var kjempefornøyd med fargevalget og jeg heiv meg nå på montering og planlegging av innredning. På dette tidspunktet hadde jeg planer om ett hjemmesnekret opplegg som kunne brukes på treff. Ett helt enkelt opplegg med fast seng bak da dette opprinnelig var en 2 seter varebil. Men, så har det seg sånn at jeg kjenner mange mennesker. Brått tikket det inn en sms; «Halla! Trenger du innredning til Bay?»
Vel, jeg lot ikke sjansen gå fra meg! Ett komplett Westfalia Helsinki til 2000 kr. Det er ikke ofte ett sånt tilbud kommer rekende!
I første omgang monterte jeg kun seng og høyskapet. Dette for at det var såpass sent på sesongen og den ble bare brukt på 2 treff i august. Planen var å jobbe videre med denne vinteren 2011/2012.
Sånn ble den værende 2011 sesongen.
Bilen ble kjørt på lagring i september 2011 der den ble stående ganske stille frem til jeg ble kjent med Roar Kristiansen i januar 2012. Og da starta det en enorm forvandling innvendig! Uten
Roar hadde ikke bilen sett sånn ut i dag! Takk!
Nytt tak, vegger og gulv ble laget i rask rekkefølge!
Sånn ble bilen brukt i 2012 og 2013 sesongen. Vinteren 2012/2013 ble det bygd splitter ny motor så nå er bilen fullt fungerende og en drøm å kjøre!
Der Blitz sesongen 2014
Vårens herlige eventyr
Tekst og foto Lisbeth Falling og Harald Vikan
Da liljekonvallen blomstret pakket vi vår vesle campingvogn og reiste av gårde til Ånnaboda i Sverige.
På veien møtte vi våre gode venner Tove og Asbjørn Jørgensen. Etter hvert ble også to par til tilsluttet selskapet; Ingunn W. og Roar Marthinsen og Arnhild E. og Gordon Doull. Det ble en hel liten delegasjon nordmenn som skulle møte den svenske veterancampingklubben.
Stort veteranbiltreff med marked
Treffet på Ånnaboda er et stort veteranbiltreff med marked. En kan få kjøpt alt fra bildeler til retro klesantrekk, kopper og kar og alt mulig rart.
Det er tradisjon for den svenske veterancampingklubben å holde ett av sine treff i forbindelse med dette biltreffet, og for vår del var det andre år på rad vi deltok.
På fredagskvelden var det felles grilling over bål, og på lørdag satte vi alle bord på rekke og rad og nøt grillmat i alle mulige varianter, og selvfølgelig en liten varmende knert. Det ble også tid til å spille gamle vinylplater på retroplatepillere.
Vi skravlet og koste oss langt inn i de små timer.
Dette er bilder av forskjellige vogner, men disse bildene ble tatt i Ånnaboda i 2013 – altså ikke årets treff. Men av flere av disse var tilstede ved årets treff også 🙂
Noe av det vi så i Ånnaboda:
Camping å sånn, sommeren 2014
Tekst og foto: Stein Pedersen.
Endelig ferie og helt klar for tur med Edna og Lillebror, som var pakket og klar flere dager i forveien.
1. etappe gikk fra Lillesand og til Treungen, med et besøk på Z museum (kan anbefales), før vi kjørte til Fjone og om bord i kabelferja over Nisser.
Vel framme på andre siden begynte så jakten på en campingplass. Den jeg hadde fått anbefalt ble sjekket og forkastet, der var det landsstevne for adventistene. Sikkert flott, men ikke hva jeg haddeså overvettes interesse av. Så da var det bare å «gi gass», inn til Vråliosen og opp bakkene (hvem trenger vel radio i bilen når 1. giret er en fryd å høre på!) Dalen i Telemark ble stoppestedet, flott camping rett bak hotellet til Aage Samuelsen. Ganske så festlig å slå opp Lillebror blant nederlendere og belgiere, tror hengeren var en ny opplevelse for de fleste, for de satt på sine campingstoler og glante, noen tok endog fram fotoapparatet. Fylt opp av fotballgale nederlender, ble det VM semifinale i peisestua. Nederlandsk TVkanal og Heineken, stor stemning selv om jeg ikke forsto så mye (ganske lite faktisk). Etter at kaffien var kommet i kroppen og utstyret rigget ned var det klart for neste økt. Hadde ikke noe plan, så det var bare å finne noen hvite veier på kartet og sette av gårde. Det ble mot Haukeli, via noen småveier. Været var som ellers i sommer, helt fantastisk, så det ble gamleveiene over Vågslid, Dyreskar og Røldalsfjellet. Fikk lyst på en ferjetur igjen, så da bar det fra Odda utover mot Utne hvor Edna fikk plass på båten over til Kvanndal. Været var flott, og bensinblandingen likeså, så da var ikke veien lang opp til Voss og vennebesøk. Etter en kaffe der, satte jeg kursen mot Gudvangen, for etter å ha studert kartet fant jeg ut at jeg da ville komme forbi Tvinde Camping som var mine foreldres favorittcampingplass, og som jeg hadde vært på 45 år tidligere, da som baksetepassasjer. Alt så lyst ut og livet smilte til Pedersen helt til jeg kom ut av en uhorvelig lang tunnel ved Stalheimkleivene, som måtte forseres i 1. pga. hellinga. Da var det fusking og hopping bortover, den 3. og 4. sylinderen var bare innom av og til med litt tenning. Heldigvis var Vang Camping innenrekkevidde for ekvipasjen. Fin plass blant høye fjell i Nærødalen, hyggelig betjening og enda flere nysgjerrige nasjonaliteter blant gjestene. Etter at jeg hadde rigget meg til, så var det bare en ting og foreta seg. Rødvin og musikk! Selv min nærmeste campingnabo, som for øvrig var fra Karmøy og med i Vestlandske Indremisjon sendte meg et medfølende blikk da jeg satte igang «Piken i dalen» med Erling Stordahl på min Radionette Combi, Hva som var galt kunne vente til neste morgen…. Da ble Voss Bilberging kontaktet, og etter at jeg hadde sagt hva slags bil jeg kjørte sendte de den eldste mekanikeren de hadde. Han kom, undersøkte og ristet på hodet. Her var det bare en ting å gjøre:
Alt fikk plass på bergingsbilen, og så var det tilbake til Voss. Mekanikeren var også innehaveren av firmaet og dreiv bilopphugging i tillegg. Han hadde Wartburg og pleide å plukke ut deler han kunne ha bruk for på bilene som
skulle hugges. Jakten på en rotor som passet var i gang. Og han fant!!!!!!!
Hjemturen kunne begynne, motoren sveiv så fint atte. Det ble Hardangerbroa og rake veien mot Haukeli igjen, men 300 meter før inngangen til Seljestadtunnelen begynte Lillebror og oppføre seg noe underlig baki der.
Punktering!!!!!!!!!! Fram med NAF kortet igjen, denne gang kom det en fra Odda Bilberging. Litt kjedelig å bruke de 2 egenandelfrie tilkallingene som er i kalenderåret i løpet av 5 timer……. Han hadde 8 tomms dekk på lager og spanderte kaffi mens jeg ventet. Nå var det bare å komme seg til Haukeli, raskeste veien gjennom et utall av lange tunneler. Tallaksbru Camping ble mitt hjem den natta, med svenske campingnaboer. (forandring fryder!!) Ikke helt
fullt belegg som dere ser.
Nå var Lillesand og Justøya innen rekkevidde da jeg startet opp neste morgen. Da var det ned til Dalen igjen, derfra over til Setesdal og rett hjem. Vel, ikke rett hjem. Fikk med meg et bruktmarked og endte opp med et nummer av Programbladet fra 1965.
Hjem for å få vasket litt, og pakke til neste utflukt, som heller ikke skulle gå helt etter planen.
Full av campinglyst tok jeg fatt på Setedalen igjen, med et par dagers opphold på Ose Turistheim, før jeg satte kursen mot Brokke – Suleskardveien. En kraftprøve for de 993 kubikkene under panseret. Nydelig vær og absolutt ingen bekymringer, så her var det bare å stå på. Jeg ankom Suleskard i Sirdal i upåklagelig stil i 1. gir nedover bakkene, for så å ta av over fjellet mot Lysebotn.
En flokk med sauer i veien da jeg var på det høyeste gjorde at jeg måtte foreta en bråstopp, med det resultat at det kom en lite fint smell og flere rare lyder fra venstre forhjul. Det var for sent å snu, og heller ikke noen plasser jeg kunne få snudd. Med dårlige bremser fra før på bakhjulene, og tapet av bremser på venstre framhjul, så jeg «litt» mørkt på å begynne nedstigningen mot Lysebotn.
Tror muligens jeg kommer inn på Topp 10 lista over de som har brukt lengst til utfor der, var temmelig svett da jeg ankom ferjeleiet. Hadde ikke forhåndsbestilt billett, så det var bare å håpe på plass. Sto som nr. 2 i køen hos de ureserverte, så jeg hadde et håp. Etter 3 timer i det uvisse, fikk jeg og en familie fra Sveits
«kjør om bord signalet», og jeg kunne ta det litt rolig i de 3 timene turen tok.
For øvrig en fantastisk ferjetur ut Lysefjorden til Lauvik. Nå var det
campingplassjakt igjen, men jeg måtte helt til nærmere Egersund før jeg kunne ta fram dyna og vinkartongen. Kom etter at plassen var stengt for kvelden, så det ble på parkeringsplassen på utsiden.
