2017-1 Veterankæmper`n

Tilbake til oversikt veterankæmper’n

Sommeren 2016, første året med glassfibertak

Tekst og foto: Stein Pedersen
Så kom sommeren da Lillebror skulle få avløsning, jeg hadde nemlig vært så heldig å få kjøpt meg en Yvonne Mostard fra 1965. Minste modellen til og med, men selv med en vekt på bare 340 kg så fikk stakkars Edna nok å dra på. Pigane på bildet fulgte dessverre ikke

med i handelen, det var de forrige eierene som hadde hentet vogna i Nederland i 2013. ( hos et ektepar i 75-80 årene som hadde samlet på Mostardvogner, men nå ville bruke livet til andre ting !! )
Med friskt mot la jeg avgårde mot Hovedtreffet på Norsjø Feriesenter, men slettes ikke på noe motorvei. Neida, ytre vei fra Lillesand, innom Grimstad og videre over Fevik til Arendal for så å ende opp nede i Tvedestrand. Herlig smal svingete vei med oppimot oppnåelige fartsgrenser. Innom og hilste så vidt på Asbjørn på verkstedet i Amtmannsvingen.
Pga at småveiene videre mot Kragerø var stengt så måtte jeg ut på den store E-18 som kun delvis er 2 felts, men det gikk over all forventning og jeg kunne ta av mot Drangedal og Sputniks rike. Gøy vei som ikke var prøvd før, og med pol i Drangedal så ble det riktig en fin dag.
Fra Drangedal over til Lunde, så Bø og videre de siste kilometrene til campingplassen hvor Roar med utstyr ( litt av det ) alt var på plass. Ekvipasjene strømmet på utover og det ble ei flott helg med stabilt ustabilt vær.

Jeg var nok en gang heldig på auksjon på pakke med ukjent innhold, visste bare at det var en gave fra den svenske veterancampingklubben. Så da endte jeg opp med kjeks for et langt liv.
Alt har en ende, også et treff, så da var det bare å gi gass videre.
Rånerunde på Notodden, Kongsberg og Larvik før jeg fant fram til gamle trakter utenfor Stavern hvor treffet var i 2014. Så ingen grunn til å bli der mer enn ei natt selv om de hadde varme rundstykker i kiosken på morgenen ( det var stort sett det de hadde )
Så etter at radiatoren atter en gang var fylt opp var det på veien igjen, litt gamlevei og litt E-18 fram til Dørdal hvor jeg tok inn på gamle Sørlandske Hovedvei over Glafjell og til Kragerø. Her fikk jeg ny forsyning med vann av damer i en kjoleforretning, de var så greie atte…….forklarte meg gamleveien mot Risør å sånn. Den var svingete og smal den, men tett i tett med møteplasser.
Ei lita rånerunde i Risør før kursen ble satt mot Sørlandets Feriesenter hvor jeg fikk rigget meg til ved siden av en som muligens syntes at jeg spilte «Tulipaner fra Amsterdam» vel mye. Han lurte nemlig på om jeg ikke ville prøve hoppeslottet litte granne, det la på andre siden av veien. Ikke noe hopping på meg, skiftet heller plate.

Neste morgen hadde jeg bestemt meg for å komme meg til Justøya og hjem, måtte få ny vannpumpe skjønte jeg etter å ha fylt på ca 3 ltr om dagen siden treffet.
Osli Opel i Sandnes ble kontaktet, joda det hadde han på lager. Så når den kom og var skiftet så var det tut og kjør igjen……………….
Setesdalen og Ose Turistheim sto for tur, og der var det «Blueslaurdag» , et årlig arrangement i regi av Turistheimen. Ose er verdt et besøk hvis dere er i området. Ose har 5-6 fastboende og 3 steder med skjenkebevilling, men nok om det. Dagen etter kom Ruth og Yngve med Camaro og vogn, de var på rundreise og skulle videre til Åseral hvor det var veteranbil/busstreff. Jeg kom meg opp dit jeg også, før jeg dro vest mot Sirdal og Suleskard hvor jeg etter litt klabb med Edna`s stifter endelig kunne ta kvelden blant bocciaspillende svensker.
De samme svenskene la seg rundt kl. 22 og sto opp igjen før fuglene. En familie i campinghytte og en i vogn, men når disse så ligger 30 meter fra hverandre og de står klokka 07.00 og roper til hverandre….. Hele dalføret våknet tror jeg.

Bakkene opp fra Suleskard og mot Rosskreppfjorden er et sant bevis på at Edna`s 1. og 2. gir holder mål. Lite trafikk over fjellet, så da jeg kom til Brokke ble det en venstresving mot Haukeligrend hvor jeg foretok en utskiftning av kroppsvæsker. Gammelt ut- nytt inn.
Usedvanlig mye drittvær den dagen gjorde at jeg dro mot Åmot og Kviteseid, og da var det jo bare et hopp og et lakk før jeg hadde passert Vrådal, Treungen og Åmli. Mørke skyer over alt i innlandet, men det så jo riktig bra ut der hvor jeg mente at Lillesand og Justøya måtte ligge. Så da ble det sånn………
3. og foreløpig siste turen denne sommeren med glassfibertak skulle gå til Lista.
Mistet takluka sånn ganske fort, på Langenesveien mellom Kr.sand og Søgne. ( hadde glemt å stramme vingemutteren som holder den nede, dumme meg ) I dette tilfellet er jeg glad for at jeg hadde litt kø bak meg, for en av bilistene så at luka datt av og stoppet, plukket den med seg og stoppet meg da jeg hadde ei runde på Høllen Brygge. Ikke ei skramme på luka, råflaks og velsignet at det mennesket finns !!!!
Lista fyr ble besøkt, og jeg slo meg til på Lomsesanden Familiecamping omgitt av tyske turister som begynte å bli lei av dårlig vær.
Våknet sånn ca 05.00 av at regndråpene trommet mot taket. Lettere febrilsk rygging slik at Edna kom helt inntil vogna, opp på takgrinda med Pedersen utstyrt med gaffatape og en bærepose . Lå langflat oppå taket og tapet for livet for å tette hullet. At luka lå i bilen og kunne ha blitt festet med strips eller noe var aldri i mine tanker. Men det ble tett. Videre sjekking av været framover viste at dette ble en 1 natts tur.
Returen hjem gikk via Lyngdal og Vigeland på E-39 hvor jeg tok av opp mot Sveindal for ikke å kjøre på så trafikkerte veier, men det var flere enn meg som tenkte i de baner, bl.annet de som hadde kjørt Tronåsenløpet den helga.
Her ligger jeg i jevnt 30 da jeg blir forbikjørt av en fartsdjevel.

 

Kom meg til Justøya etter hvert………………
Eg kjem attende i 2017.
Stein.